For å bedre forstå hvor og hvordan de forskjellige feil og variasjoner oppstår, er det greit å vite hvordan utstyret man lager mynter med lages og hvordan selve prege-prosessen foregår. På denne siden vil det bli satt opp en oversikt over myntproduksjon og maskineri fra 1874 frem til idag, til å begynne med. Eldre mynt vil komme senere.
Det er selvfølgelig noen forskjeller i måten man har laget mynt på opp gjennom årene. Lenger ned står det en kort forklaring på hvor i produksjonen de forskjellige feil og varianter oppstår. En bedre historisk oversikt er under konstruksjon.
Vi starter med en kort beskrivelse av hvordan blanketten, råmaterialet til myntene, lages.
Det hele starter med en legering av metaller som blandes sammen. Dette helles så over i støpeformer og kjøles ned før de så valses ut til ønsket tykkelse. Allerede her kan det oppstå feil. Det kan være feil i metallblandingen, feil tykkelse, etc. Disse platene fores inn i en blankettpresse, som med stor kraft stanser ut runde metallskiver i ønsket størrelse. Disse kalles type I blanketter, er helt flate og litt større enn de ferdige myntene. Mekanisk feil kan gjøre at platene ikke trekkes langt nok frem eller trekkes skjevt frem, så neste utstansing overlapper den første. Vi får da en ufullstendig blankett. Blankettene går så igjennom en randingsmaskin som lager den opphøyde kanten rundt. Etter denne maskinen, kalles blankettene type II blanketter. Kanten beskytter preget, gjør myntene lettere å håndtere/stable og gjør kanten mer holdbar. Så går blankettene gjennom maskineri som siler ut defekte blanketter og metallrester. Her kan det skje at noen feil ikke blir luket ut. Så varmes blankettene opp og kjøles ned for å få riktig hardhet på metallet, dette kalles gløding. Dette gir et bedre preg ved lavere trykk, noe som sparer stemplene for slitasje. Blankettene rengjøres og tørkes, og er nå klare for til å stemples for at de skal få et preg. Hvis en ufullstendig blankett kun mangler en liten del, vil "klippet" bli helt eller nesten borte etter denne prosessen.
Alle feil som oppstår her, danner hovedkategori B, Blankettfeil.
For å prege et motiv på blankettene, brukes det stempler. Når motivet på mynten er klart, lages det først en stor modell i gips. Ved hjelp av en reduksjonsmaskin overføres og forminskes så bildet over på en stålsylinder hvor enden har samme størrelse som myntoverflaten. Denne har da et positivt bilde (relief) og kalles nå en patrise. Denne presses så med stort trykk imot en stålsylinder, (lik patrisen) og denne får et negativt, speilvendt bilde. Denne stålsylinderen kalles en matrise, som regel lages 1-2 av disse. Prosessen gjentas med en av matrisene og det lages flere arbeids-patriser, som da har et positivt bilde. Prosessen gjentas igjen og med arbeids-patrisene lages det opptil flere hundre arbeids-stempler som har et negativt, speilvendt bilde. Disse brukes så til å prege bildet på blankettene.
Doblet stempelbilde kan oppstå på tre steder og på flere forskjellige måter under disse prosessene. Når patrisen overfører bildet til matrisen, når matrisen overfører bildet til arbeids-patrisen og når arbeids-patrisen overfører bildet til arbeids-stempelet.
Doblingen oppstår hvis patrisene/matrisene ikke er perfekt sentrert og/eller vrir seg under trykket. Tidligere måtte denne pressingen gjøres flere ganger for å få et skarpt bilde og mellom hver pressing ble den patrisen eller matrisen bildet skulle overføres til, varmet opp. Så gjorde forbedringer på maskineri at man kun trengte en pressing, så mange av disse variasjonene finnes kun på eldre mynter. Men etterhvert som nytt utstyr tas i bruk, kan nye typer dobling dukke opp.
Alle feil og variasjoner som følger et stempel, altså alle mynter laget med det stempelet har samme feil eller variasjon, danner hovedkategori S - Stempel, som er oppdelt i underkategoriene Stempelfeil og Stempelvarianter.
Så begynner selve pregeprosessen. Vanlige sirkulasjons- mynter preges med en stempling, proofmynter med flere stemplinger og i andre presser. Det finnes flere typer myntpresser, vi forklarer her kort og forenklet om vertikal presse. To stempler montert ett over det andre, som regel forside/advers nederst (amboltstempel) og bakside/revers øverst (hammerstempel), men dette varierer. I tillegg er det et tredje stempel, en pregering som holder blanketten på plass over amboltstempelet og sørger for at den ikke flyter utover under presset. Denne gir også myntene for eksempel inskripsjoner og rifling når metallet presses mot den. Flere feil kan oppstå i forbindelse med pregeringen. Den kan revne og man får da en ujevn rand med klumper og den kan kile seg fast i feil posisjon. Feil ring kan bli brukt så man for eksempel får rifling på mynter som ikke skal ha det. Hvis pregeringen mangler, flyter mynten utover og får en større diameter enn den skal ha. Blanketter sendes fortløpende mekaniskt oppi pregeringen mellom stemplene, hammerstempelet presser ned med et trykk på mange tonn og ut kommer en ferdig mynt som nå er verdt pålydende beløp.
Alle feil som skjer under stemplingen av mynten, men som ikke har med selve bildet på stempelet å gjøre, danner hovedkategori S - Stemplingsfeil.
En nærmere beskrivelse av feilene står oppført lenger ned.
Trykk på linkene under, så kommer du til en beskrivelse av hver kategori. Linkene er satt opp alfabetisk, kategoriene er forsøkt satt opp best mulig i den rekkefølge de oppstår under produksjon, fra start til slutt.
- Legeringsfeil er feil i blandingsforholdet/dårlig blandet metall. Dette resulterer i blanketter og da tilslutt mynter med striper/feil farge og i noen tilfeller feil metall. Flere feil kan oppstå som en følge av legeringsfeil, disse er beskrevet nedenfor.
- Boblerkan oppstå i metallet pga. urenheter som avgir gass og/eller luftbobler. Boblene kan være skjult i metallet, men utvider seg hvis blanketten/mynten blir utsatt for varme. Disse kan vise seg senere på myntene som en forhøyning, eller et krater etter en sprukket boble. Spesielt vanlig på mynter av zink.
- Lamineringsfeiler en følge av feil i blandingsforholdet og/eller urenheter i metallet. Dette kan gjøre at blanketten deler seg/biter faller av eller preget blir dårlig fordi metallet ikke flyter riktig mot stemplene. Biter kan falle av både før og etter stempling. Når biten faller av etter stempling, får vi en løs bit med deler av preget på. Denne biten kan senere forårsake en annen feil, se Stemplet gjennom stemplet fragment under Stemplingsfeil. Det kan også skje at blanketten splittes midt på så man får to deler, en med advers og en med revers.
- Blankettrevner er små sprekker i metallet og oppstår ofte i forbindelse med kategoriene lenger opp. Revnene kommer i mange forskjellige former, store og små. De kan gå igjennom mynten eller kun være på en side.
Valsefeil --- Oppstår når den ferdige metall-legeringen kjøres mellom valser for å få rett tykkelse.
- For tykke/for tynne blanketter oppstår når avstanden mellom valsene er for stor/for liten pga. en feil.
Blankettpressefeil --- Oppstår i maskinen som presser runde blanketter ut av de klargjorte metallbåndene. Flere skarpe stempler på rekke stanser ut blanketter, metallbåndet trekkes frem, og prosessen gjentas. Disse blanketten kalles type I blanketter, er helt flate og litt større enn en ferdig mynt.
- Ufullstendige blanketter oppstår når en feil gjør at metallbåndet ikke trekkes riktig frem etter en utstansing. Dette kan gjøre at en utstansing delvis overlapper forrige utstansing eller kanten på metallbåndet, disse blankettene vil da mangle en bit. Disse blir ofte beskrevet som kantklipp. Det blir feil ettersom biten som mangler ikke blir klippet av blanketten i etterkant, men oppstår når blanketten blir stanset ut. En blankett kan være ufullstendig på flere steder med forskjellig størrelse på de manglende bitene.
- Buet manglende bit oppstår når en utstansing overlapper en eller flere tidligere utstansinger.
- Rett manglende bit oppstår når blankettene stanses ut på kanten på siden av metallbåndet. Dette skjer hvis metallbåndet går skjevt igjennom maskineriet eller er plassert for langt mot en side.
- Ujevn manglende bit oppstår oftest når blankettene stanses ut på enden av metallbåndet da denne ofte er taggete/ujevn. Men kan også komme fra kanten på metallbåndet. Se Rett manglende bit
Hullfeil --- Er feil i sammenheng med hullet på mynten.
Pga. mekanisk feil kan en blankett ha manglende hull, To/flere hull, Usentrert hull og Delvis hull. Delvis hull er et usentrert hull plassert på kanten på blanketten. Denne kan forveksleks med en liten Ufullstendig blankett, men delvis hull vil ha en skarpere bue.
Randingsfeil --- Oppstår i maskinen som lager en opphøyd kant rundt mynten, randen. Her er det ikke noen kjente feil som oppstår, enten får mynten kant eller ikke. Etter denne maskinen, kalles blankettene type II blanketter.
- Stemplet på type I blankett er som navnet sier, en type I blankett uten rand som har havnet i myntpressa. Sjelden feil.
Glødingsfeil --- Etter alle prosessene metallet nå har vært igjennom, har det blitt altfor hardt til at det blir et bra preg på blankettene. Så blankettene varmes opp i store ovner til ønsket hardhet er oppnådd, også kjøles de ned for å bevare denne hardheten.
- Sprø/harde blanketter er et resultat av feil i glødings-prosessen, eller at de ikke har blitt glødet i det hele tatt. Blankettene kan også bli misfarget her i tillegg til under rengjøring.Se Misfargede blanketter. For harde blanketter gjør at preget blir dårlig og myntene kan sprekke og dele seg i biter.
Rengjøringsfeil --- Etter blankettene har blitt formet og klargjort til stempling, blir de vasket og tørket.
- Misfargede blanketter er et resultat av at metallet reagerer med kjemikalier i rengjøringsmidlene de blir rengjort med etter gløding. Misfarging kan også oppstå under gløding. Se Glødingsfeil.
- Før-Stemplingsskader er riper, bulker etc. som kan oppstå på blankettene i maskinene før de kommer til myntpressa.
Feil blankett/legering --- Blanketter av feil type kan havne i myntpressa (f.eks en 10 øre blankett i en myntpresse med 25 øre stempler). Blanketter kan også ved et uhell bli laget av feil type metall.
- Feil type blankett er som navnet sier, en mynt hvor preget ikke stemmer med blankett-typen. F.eks en 10 øre blankett med 25 øre preg. En måte dette skjer på, er at noen blanketter blir liggende igjen i kassene som frakter de til myntpressa. En kategori har dukket opp under Stemplingsfeil; Stemplet påblankett fra annet land, fordi myntverket har gått over til å få ferdige blanketter levert fra firmaer som har spesialisert seg på blankettproduksjon. Disse firmaene leverer ofte til forskjellige land og av og til blir forskjellige typer blanketter blandet sammen.
- Feil legering er en mynt med riktig type blankett i forhold til preget, men med feil legering på blanketten. F.eks en 5 krone blankett av bronse. Dette kan for eksempel skje hvis man ved et uhell setter feil type metallbånd i blankettpressa. Sjelden feil.
- Stemplet på mynt er en sjelden feil og betyr at en ferdig mynt har blitt brukt som blankett og har blitt stemplet igjen med ett annet preg. Her er det noen underkategorier: Stemplet på mynt fra samme år, Stemplet på mynt fra annet år og Stemplet på mynt fra annet land.Kan forveksles med kategorien Overstemplinger under Stemplingsvarianter.
- Forsettelig overstempling betyr at en ferdig mynt har blitt brukt som blankett med vilje, så det er ikke en feil.
