Trykk på linkene under, så kommer du til en beskrivelse av hver kategori. Linkene er satt opp alfabetiskt, kategoriene er forsøkt satt opp mest mulig i den rekkefølgen feilene oppstår under produksjon.
Ustemplet blankett, type I er en blankett som ikke har vært igjennom hverken randingmaskin eller myntpressa.
Ustemplet blankett, type II er en blankett med ferdig rand som ikke har vært igjennom myntpressa.
Feil stempelpar er en sjelden feil og resulterer i mynter med advers og revers som ikke passer sammen. Det kan være advers og revers fra to forskjellige år/mynt-typer eller to stempler av samme type, noe som resulterer i mynter med det samme preget på begge sider.
Usentrert oppsatt stempel betyr at et stempel har blitt montert usentrert i forhold til det andre stempelet. Her er det to underkategorier, horisontalt og vertikalt.
Horisontalt feiloppsatt stempel resulterer i mynter med riktig preg på èn side men usentrert preg på den andre siden.
Vertikalt feil oppsatt stempel resulterer i mynter med ujevn tykkelse. De vil bli tynnest på den siden stempelet treffer først også gradvis tykkere over mot motsatt side ettersom stempelet skråner bort fra mynten. De får også ofte en ekstra høy kant og tydelig/kraftig preg på den tynneste delen av mynten ettersom trykket her har vært høyere. Ofte sett på bl.a 1 øre 1948.
Vridd stempel betyr at bildet på revers side på mynten har en annen plassering sammenlignet med bildet på advers side, det kan være opp ned eller vridd noen grader til venstre eller høyre. Dette oppstår når et av stemplene monteres feil i myntpressa eller det løsner og vrir seg litt rundt for hvert slag. Sett på bl.a 2 øre 1972, 50 øre 1980 m/stjerne og 10 kroner 2001.
Stiv pregering er årsaken til flere feil, pregeringen er det tredje stempelet som holder blanketten på plass mellom advers og revers stempel. Denne hviler på fjærer rundt ambolt-stempelet, en blankett blir sendt inn i myntpressa og havner oppi pregeringen og legger seg oppå ambolt-stempel, hammer-stempelet slår ned og mynten blir preget.
Delvis pregering resulterer i mynter hvor randen er delt i to, en halvdel ser normal ut, den andre vil ha større diameter og den vil mangle rifling hvis mynten har det. Dette skjer når pregeringen blir sittende fast i mellom opp- og ned posisjon og den delen av blanketten som stikker opp over pregeringen blir klemt utover når den preges. Pregeringen kan kile seg fast i stempelet det ligger rundt pga. metallrester og lignende og følger så bevegelsene til dette stempelet. Delvis skrå pregering oppstår når pregeringen kiler seg fast i en skrå vinkel så den er høyere på ene siden av blanketten enn på den andre. På engelsk kalles denne feilen ofte for "railroad rim" fordi utseende på randen minner om formen på et toghjul.
Utflytende mynt er mynter som er preget uten pregering eller bare delvis med pregering til stede, dette kan skje hvis pregeringen setter seg fast i laveste posisjon og den ikke stikker opp over amboltstempelet. Noen typer pregeringer er også laget så de kan åpnes og lukkes, hvis disse brukes uten å være lukket kan myntene få en ufullstendig/delvis rifling og større diameter. Mynter blir preget med et trykk på mange tonn og hvis pregeringen ikke er på plass er det ikke noe som holder igjen metallet og dette flyter utover til sidene. Det som skiller disse fra usentrerte stemplinger er at på en utflytende mynt er hele preget på plass på mynten. Hvis noe av preget mangler kalles det en usentrert stempling.
Her er det noen under-kategorier, Sentrert utflytende mynt betyr at preget er plassert riktig midt på mynten.
Usentrert utflytende mynt betyr at preget ikke er sentrert.
Utflytende mynt med pregeringmerke oppstår hvis pregeringen stikker litt opp og metallet tvinges ut over pregeringen, mynten får da ofte en svakt buet tallerkenform.
Usentrert stempling oppstår når en blankett ikke legger seg riktig ned i pregeringen men blir liggende delvis på den og delvis på ambolt stempelet. Når hammer-stempelet slår ned får bare den delen av blanketten som er mellom stemplene et preg. Hvor usentrert preget blir er helt tilfeldig og ingen usentrerte stemplinger vil bli like. De kan ligne på hverandre men det vil bestandig være forskjeller å finne.
Usentrert stempling med høy kant oppstår når pregeringen kiler seg fast i en opp- posisjon i tillegg til at blanketten ikke havner riktig mellom stemplene. Når hammerstempelet så slår ned vil den delen av blanketten som er mellom stemplene bli presset ned og preget. Den delen som hviler på pregeringen vil bli igjen ettersom pregeringen sitter fast og ike følger med ned og mynten får en høy kant på den ene siden.
Elliptisk stemplingsklipp er en mynt hvor metallet ikke har strekt seg til en høy kant som i forklaringen ovenfor, men istedet har blitt kuttet helt av og mynten får en elliptisk form. Kan forveksles med Elliptisk blankett som ligger under Blankettfeil.
Overstemplinger oppstår når en mynt ikke forlater myntpressa og blir stemplet igjen. Når dette skjer er resultatet veldig tilfeldig, man kan få 1- 2- 3- eller flere overstemplinger, de kan være sentrert og usentrert og hvis mynten snur seg mellom stemplingene får vi en mynt med deler av advers og revers preg på samme side. Mynten kan også lande oppå en blankett og bli slått mot denne. Mynten vil da få en overstempling på den ene siden, preget som er på siden mot blanketten vil bli klemt flatt. Blanketten som ligger under har nå en feil som havner i kategorien Speilvendt preg eller Delvis speilvendt preg.
Speilvendt preg er en ettertraktet feil, det er en mynt med normalt preg på en side og et speilvendt, innsunket preg på den andre siden. Dette skjer når en ferdig preget mynt blir igjen i myntpressa og blir liggende oppå eller under den neste blanketten som kommer, eller fester seg til hammerstempelet (se Stempelkorker). Når denne mynten og blanketten blir slått sammen etterlater mynten et avtrykk på blanketten som er speilvendt og innsunket. På den andre siden vil blanketten ha et normalt preg fra amboltstempelet den ligger på.
Her er det to underkategorier, Speilvendt preg med fullt bilde oppstår når mynten i forklaringen lenger opp er sentrert oppå blanketten og etterlater seg et fullstendig avtrykk.
Delvis speilvendt preg oppstår når mynten i forklaringen lenger opp lander delvis oppå blanketten mellom stemplene og delvis utenfor stemplene. Når mynten og blanketten nå slå sammen vil den siden av blanketten som mynten hviler mot få to forskjellige avtrykk. Et vanlig preg og en fordypning med et delvis speilvendt avtrykk av preget på mynten som lå over.
Stempelkorker oppstår når en mynt blir preget og denne fester seg til et stempel, som oftest hammerstempelet og blokkerer for preget på det stempelet, den ene siden på mynten blir fungerende som et stempel og etterlate avtrykk hvis den treffer noe. Når dette skjer følger denne mynten hvert slag som stempelet gjør og hvert slag vil få metallet til å strekke seg opp rundt stempelet, mynten får dermed en høy kant rundt hele kanten. Hvis denne løsner og faller av får vi en stempelkork. Preget inni stempelkorken vil som oftest se bra ut, preget på siden som har vært ned mot amboltstempelet vil bli mer og mer utydelig og spredt utover for hver slag. Hvis korken ikke løsner og faller av, vil den etter hvert slites bort og gå i oppløsning, som regel skjer dette fort. Dette er en ettertraktet feil som sjelden slipper ut i sirkulasjon.
Stempelkork stempling og Speilvendt preg er to andre feil som kan oppstå som en følge av stempelkorken som er beskrevet ovenfor. Disse to er i utgangspunktet den samme feilen, forskjellen ligger i hvor mange slag stempelkorken har vært igjennom før den etterlater et avtrykk på en blankett. Den første blanketten en stempelkork treffer etter å ha festet seg til hammerstempelet vil motta et likt avtrykk, men speilvendt og innsunket i blanketten. Denne blanketten vil nå ha et normal preg på ene siden og et avtrykk av det som er på stempelkorken på den andre. Kraften etter dette første slaget stempelkorken nå har vært igjennom har klemt metallet utover til sidene, detaljene i preget blir dermed større og svakere/utydelige.
Den neste blanketten som blir truffet vil få et avtrykk av dette utydelige preget på en side og prosessen gjentas, blankett nummer 3 vil mottat et enda svakere og mer utydelig bilde. Overgangen til kategorien Stempelkork stempling fra kategorien Speilvendt preg skjer når mynten/ stempelkorken ikke lenger har noe bilde og er redusert til en litt ujevn metallbit uten noe synlig preg. Blanketter som blir truffet av dette har normalt preg på ene siden, den andre siden vil få en ujevn, ofte litt buet overflate uten noen synlige detaljer fra preget som var på stempelkorken tidligere. Disse myntene kalles Stempelkork stemplinger.
Avtrykk av speilvendt preg er en sjelden og mer innviklet feil å forstå. Først må man se på hvordan et Speilvendt preg oppstår og hvordan Stempelkorker oppstår. La oss si som et eksempel at en blankett har blitt preget til en mynt, men istedet for å bli sendt ut av myntpressa har denne satt seg fast til et stempel, som oftest hammerstempelet. La oss også si at en annen ferdig preget mynt ikke har blitt sendt ut på grunn av en feil og fortsatt befinner seg i myntpressa. Hvis denne ferdige mynten lander mellom stemplene oppå en blankett som allerede har blitt lagt i pregeringen og hammerstemplet med stempelkorken på presser blanketten og mynten sammen, vil bildet på den siden av mynten som vender mot stempelkorken bli overført til stempelkorken. Denne korken får da et speilvendt innsunket avtrykk av bildet på mynten.
Hvis de to myntene som er i pressa nå blir sendt ut og en ny blankett blir lagt i pregeringen, vil denne bli stemplet med stempelkorken som akkurat har fått overført et bilde. Ettersom bildet på korken er innsunket og speilvendt blir bildet på blanketten rettvendt og opphøyd som på en vanlig mynt, men i tillegg vil bildet være større/mer utflytende/mer utydelig på grunn av at myntlegeringen, som er mykere enn stemplene, klemmes utover og forandrer seg når stemplingene skjer. Den første stemplingen vil etterlate det tydeligste bildet , de påfølgende vil gradvis bli mer og mer utydelige og deformerte. Fordi myntlegeringen er mykere vil denne stempelkorken kun etterlate et bilde ved de første 4-5 slagene. Etter det gjør trykket at bildet forsvinner helt og korken etterlater seg kun Stempelkork stemplinger.
Avtrykk av blankett er en feil som er veldig lik Avtrykk av speilvendt preg i måten den oppstår på. To blanketter blir ved en feil sendt inn i myntpressa samtidig, en lander i pregeringen og oppå ambolt-stempelet, den andre lander usentrert mellom stemplene hvor den hviler delvis på den første blanketten mellom stemplene og delvis utenfor. Når disse to blankettene slås sammen av hammerstempelet vil blanketten som ligger nederst få normalt preg på en side, men den andre siden vil få et delvis preg avbrutt av et avtrykk etter blanketten som lå over. Avtrykket blir trykket ned i mynten og har en rund form men ikke nødvendigvis perfekt rund fordi trykket under stemplingen kan deformere den øverste blanketten litt. Hvor stort avtrykket er og hvor det er plassert er helt tilfeldig. Denne feilen er også en type Stemplet gjennom feil.
Sammenhengende par er en feil man sjelden finner og ettertraktet blandt samlere. Dette er to mynter som var tilstede samtidig i myntpressa og som deler en eller flere feil. For eksempel under kategorien Avtrykk av blankett kan disse oppstå og også under andre kategorier hvor to blanketter eller mynter er tilstede i myntpressa samtidig. Hvis vi bruker Avtrykk av blankett som eksempel, her blir to blanketter slått sammen. Det kan skje at disse henger sammen og man finner begge samtidig men som oftest skilles de fra hverande.
Har man mynter med Avtrykk av blankett på seg kan det være lurt å sjekke disse opp mot mynter av samme type med Usentrert stempling som har en blank side. Med en god porsjon flaks kan man finne to som passer perfekt sammen og man har et sammenhengende par med Avtrykk av blankett. En ting å huske på her er at sammen utgjør to mynter av denne type et Sammenhengende par som deler en feil, hver for seg er de som oftest to mynter med to forskjellige feil. Har du en mynt med Avtrykk av blankett passer ikke denne sammen med en annen mynt med Avtrykk av blankett men sammen med en mynt med Usentrert stempling og en blank side.
Stemplet gjennom betyr at noe har havnet mellom et stempel og en blankett, her er det flere underkategorier.
Stemplet gjennom fragment betyr at en metallbit havner mellom en blankett og et stempel. Dette kan være rusk fra maskineri, biter fra defekte blanketter, biter fra defekte stempler og annet. Når dette skjer blir dette fragmentet klemt inn i blankettene som kommer siden de er laget av mykere metall enn stemplene, dette etterlater så en fordypning på de ferdige myntene. Fragmentet kan bli sittende fast på stempelet, det vil da etterlate et merke på alle mynter som blir preget mens det er der. Det kan også feste seg i mynten og i noen sjeldne tilfeller er det mulig å finne en ferdig mynt med et fragment fortsatt sittende i mynten. Hvis dette løsner får man en løs bit med deler av preget på som passer perfekt i fordypningen på mynten.
Fylt stempel betyr at det innsunkne bildet på stempelet har blitt tettet igjen og ikke etterlater noe preg eller et dårlig preg på blankettene. Dette kan skje hvis for eksempel olje/fett og metall støv fra maskineri/blanketnfter havner mellom stempelet og blanketten. Denne blandingen blir så hamret inn i fordypningene på stempelet når myntene preges, etter noen slag vil det bli til en hard masse som tetter stempelet og etterlater et utydelig preg eller et helt flatt område med en litt ru overflate på mynten. Det kan dreie seg om kun ett element som er borte, det kan være flere elementer og det kan skje at hele bildet mangler. Vanlig å se på bl.a 1 øre og 5 øre 1967 og 1 øre jern fra perioden 1941 til 1945. Denne feilen er årsaken til kategorien Stemplet gjennom løsnet stempelfylling som er beskrevet lenger ned.
Stemplet gjennom løsnet stempelfylling er et resultat av det som skjer i kategorien Fylt stempel som er beskrevet ovenfor. Når preget på et stempel tettes igjen med olje/fett/metallstøv/annet kan det skje at dette belegget løsner fra stempelet og blir liggende mellom en blankett og et stempel. La oss si som et eksempel at bokstaven N i ordet NORGE har blitt tettet igjen og at dette belegget løsner fra stempelet og faller av. Denne biten vil da være formet som en N og hvis den havner mellom et stempel og en blankett vil den etterlate et innsunket avtrykk formet som en N i mynten.
Stemplet gjennom annet kategorien dekker ting som tråder, verktøy, papir, stoffbiter, ol.
Svake stemplinger kan oppstå på forskjellige måter, resultatet blir en mynt med svakt/utydelig/nesten usynlig preg. (Kan forveksles med Fylt stempel). Noen myntpresser stopper ikke med en gang man stopper de men fortsetter å gå litt til med mindre og mindre kraft for hver stempling. Svake stemplinger kan også oppstå når myntpressa settes opp og justeres, noen prøve-stemplinger blir foretatt til man finner riktig oppsett og trykk. I nyere typer myntpresser med to (totalt fire) eller fire (totalt åtte) stempler ved siden av hverandre kan også svake stemplinger oppstå hvis for eksempel flere blanketter havner under et stempel og blokkerer dette fra å gjøre et fullt slag, stempelet ved siden av vil da heller ikke gjøre et fullt slag og etterlater en mynt med svak stempling.
Mynter som blir preget under disse omstendighetene vil ha et svakt utydelig preg jevnt fordelt over hele mynten og en dårlig formet rand på grunn av at trykket ikke er hardt nok til å presse metallet ut mot pregeringen. En mynt med svak stempling vil ha nøyaktig samme vekt som en vanlig mynt av samme type men den kan ha en uferdig rand og ujevn form.
Stemplingsdobling oppstår hvis stempelet vrir seg litt i øyeblikket etter at det har truffet blanketten. Dette gjør at preget på mynten får en dobling av detaljene i den retningen stempelet har vridd seg, et ekstra bilde i kanten på det orginale bildet. De ekstra detaljene vil ha et flatt utseende uten separasjonhakk mellom det orginale bildet og det ekstra bildet. Dette er en vanlig feil og ikke særlig ettertraktet. Ofte sett på bl.a 50 øre 1920 til 1923.Kan forveksles med Doblet stempelbilde som ligger under hovedkategorien Stempelvarianter.
